Om tilknytning
For kunder som skal elektrifisere eksisterende virksomhet eller etablere noe nytt er det over 80 norske nettselskaper med forskjellige prosesser og informasjonskrav å forholde seg til. Hvordan det enkelte nettselskap opptrer må kundene finne ut av selv.
Kundene er samstemte i sine tilbakemeldinger på at det er vanskelig å få oversikt over tilknytningsprosessen som helhet, hvem som har ansvar for hva og at saksgangen er preget av lite forutsigbarhet. De opplever flere sorte hull, mange koordineringsflater og manglende kommunikasjon, kombinert med lange ventetider på nødvendige avklaringer. Dette resulterer i at det er kundene som må ringe og purre, mase og spørre.
Nettselskapene har opplevd store forandringer de siste årene. Tidligere var det en overkommelig mengde kunder som skulle gjennom tilknytningsprosessen og kunne håndteres greit, på tross av lite systemstøtte og mye manuell informasjonsutveksling. Nå har både antall kunder og deres effektbehov økt drastisk. Det samme gjelder presset på den enkelte saksbehandler og kravene til nødvendig koordinering mellom nettnivå. Alt for å tilgjengeliggjøre mest mulig nettkapasitet - som nå er blitt et knapphetsgode.
Det har med andre ord aldri vært så mye å gjøre og holde kontroll på samtidig som nå. Situasjonen blir heller ikke bedre av at de fleste må ta til takke med excel, word og mail som arbeidsverktøy.
I dag er det meste av informasjonsutvekslingen i større tilknytningssaker manuell og ustrukturert. Det gjelder både mellom kunde og tilknyttende nettselskap, og mellom nettselskapene. Dette på tross av at det meste relevant informasjon, særlig i starten av prosessen, kommer direkte fra kunden. Fra kundens perspektiv fremstår det i tillegg som at nettselskapene har veldig ulike prosesser, selv om de i utgangspunktet leverer det samme. Dette gjelder også for begrepsbruk .
Det finnes for eksempel mange varianter av digitale innmeldingsskjema. Disse er som regel lite kundevennlige og har stor variasjon i det som etterspørres. Internt hos nettselskapet kunden forespør omgjøres skjema ofte til en lokalt lagret pdf-fil, mens data må punches inn på nytt i det regionale nettselskapets skjema av det lokale på vegne av kunden. Regionalt nettselskap gjør tilsvarende når forespørselen meldes opp til Statnett. Dette fører til usynkroniserte og parallelle behandlinger uten felles kontekst. Ved endringer kommuniseres disse på mail eller muntlig, og må så foretas manuelt tre forskjellige steder.
Økningen i etterspørsel etter nettkapasitet gir nye flaskehalser. Disse generer kapasitetskøer flere steder i nettet som må bygges ned gjennom koordinerte tiltaksporteføljer på tvers av nettnivåene. Det er svært vanskelig å holde kontroll på køene i manuelle systemer hos organisatorisk og teknisk adskilte parter. Spesielt blir dette vanskelig når dynamikken i hvem som står i kø også er relativt stor. Resultatet er at nettselskapene må bruke mye tid og ressurser på å holde oversikt og orden, og at kundene opplever å få dårlig informasjon om hvor saken deres står.
For kunder som får konkrete kontraktstilbud om utredninger, koordinert prosjektutvikling og anleggsbidrag blir det fort mange parter og avtalevarianter å forholde seg til. Nettselskapene ser som oftest tilknytning som en intern prosess, og ikke som en samlet øvelse for å møte en felles kunde. I mange tilfeller antas en tilstand i overliggende nett, og/eller man klausulerer sine avtaler med forbehold om konklusjoner hos andre nettselskap, samtidig som man foregriper tiltak i påvente av konklusjonene herfra. Gitt at vi er avhengig av tilgjengelig nettkapasitet på alle relevante nettnivå, og det faktum at alle nettselskap er pålagt å søke kostnadsdekning for sine nettinvesteringer fra kostnadsdriver (anleggsbidrag), kan dette gi uheldige virkninger på den nasjonale tiltaksporteføljen. I verste fall risikerer vi feilinvesteringer gjennom at det bygges nett det ikke finnes reell betalingsvilje for, og at vi dermed får en samfunnsøkonomisk irrasjonell nettutvikling.
Gjeldende praksis og benyttede standardavtaler legger i liten grad opp til å avtale kapasitetsrettigheter i form av en nettavtale. Det er dermed ulike typer vern som utgjør begrensningen i kapasitetstildelingen. Dette gjør det utfordrende å drive aktiv kapasitetsforvaltning i kundegresesnittet som sikrer optimal utnyttelse av nettkapasiteten. Innføring av muligheten til å avtale særskilte vilkår (tilknytning på “særlige vilkår”) har aktualisert denne problemstillingen, samtidig som den har identifisert behovet for å rydde i grensesnittet mellom nettilknytning og nettdrift. Nettavtalene, med sine ordinære og særskilte vilkår, stadfester kundens kapasitetsrettighet og derav markedstilgang. Sluttkundene, sammen med de tilknyttende og påvirkede nettselskapene, må ha tilgang til det avtalte og en forståelse av tilhørende forpliktelser.
En felles løsning for komplekse nettilknytninger dekker et behov som er felles for hele bransjen og som vi kan få mye ut av å utvikle, teste og bruke sammen.
I tilknytningsportalen kan kunder søke om nettilknytning hvor som helt i landet. Etter forespørsel er sendt inn med effektbehov og lokasjon, vil vi rute kunden til riktig nettselskap, opprette en felles sakskontekst på tvers av nettnivå og følge både kunde og saksansvarlige i nettselskapene gjennom tilknytningsprosessen. Enkelt og greit!
Tilknytningsportalen er et verktøy som effektiviserer sakskoordinering og kundekontakt gjennom hele tilknytningsprosessen fra forespørsel til nettavtale. Både mellom nettselskap og mellom netteskapeene og kunde. I sum vil dette gjøre hverdagen enklere for alle involverte parter.
Digitalisering handler i sin essens om å endre måten vi jobber på gjennom bruk av informasjonsteknologi. For å gjøre dette må vi ha tett kontakt med brukerne av produktet vi lager, både på kunde- og nettselskapssiden.
En bred arbeidsgruppe bestående av representanter fra utvalgte nettselskap i regi av Fornybar Norge, jobber med å kontinuerlig forbedre prosessene på tvers av nettselskapene. Resultatene fra deres arbeid publiseres [her](https://www.fornybarnorge.no/nettilknytning/tilknytningsprosessen/?_gl=1*158vej8*_up*MQ.._gaMTMyNTExNjcxOC4xNzIwNjA0ODU4*_ga_W09P6FCLWX*MTcyMDYwNDg1Ny4xLjEuMTcyMDYwNDg3MS4wLjAuMA..) og er blitt lagt til grunn når vi har digitalisert prosessen i ElBits.
En spisset arbeidsgruppe (domeneteam) med representasjon fra Fornybar Norge, Statnett, Tensio, Linea og Arva jobber nå videre med å re-designe prosessen fra køsatt til reservert og reservert til tilknyttet i en digital kontekst med utgangspunkt i digitale avtaler.
Innhold