Om prosessen
Når en forespørsel er levert inn, opprettes en ny sak med et ElB(its) saksnummer hos områdekonsesjonær. Denne finnes da under “nye saker” med valgt nettnivå “distribusjonsnett”.
Hvis du som saksbehandler jobber i et nettselskap som både er områdekonsesjonær med ansvar for distribusjonsnett og anleggskonsesjonær med ansvar for regionalnett, så vil du måtte veksle mellom fanene “distribusjonsnett” og “regionalnett” når du skal behandle saken.
Tilko er bygget slik at områdekonsesjonær (distribusjonsnett) må se på saken før den kan behandles av anleggskonsesjonær. Årsaken er at vi bruker saksbehandlers kunnskap om normalt driftsbilde (flyt til overliggende stasjon) og justering av forespurt effekt (topplastfaktor) når saken sendes videre til riktig regionalnettselskap. Flere steder i landet er det ulike selskaper som har områdekonsesjon og regionalnettsanlegg i det som blir forsyningen til en forespurt kapasitet hos sluttkunde. Saksbehandler hos regionalnett opplyser på samme måte som områdekonsesjonær om sin vurdering av behovet (topplastfaktor) i sitt eget anlegg og hvordan dette treffer neste nettnivå (transmisjonsnett).
Fordi vi ikke har informasjon om når i tid (mnd/dag/time) forespurt kapasitet vil treffe nettet, er kravet til presisjon ved lastjustering (topplastfaktor) og antakelse om lastflyt (overliggende stasjon) lavt. Dette er kun en åpen mulighet til å gi et litt mer kvalifisert svar om hva kapasitetssituasjonen er, og hva som kan antas å være nødvendig tids -og kostnadsbilde for å realisere tilknytningen (uforpliktende kostnadsestimat og veiledende tidsplan). Husk at sluttkunden uansett må komme tilbake til oss med mer detaljert informasjon om sitt kapasitetsbehov i søknaden, og at det er vurderingen av denne som ligger til grunn for reservasjon og tilbud.
Topplasten er en en sum faktor i prosent som oppsummerer forventninger til sammenlagring og reduksjonsfaktor. Forespurt kapasitet korrigeres da til et tall som er brukbart i den innledende kapasitetsvurderingen. Topplasten (sammen med resten av den veiledende vurderingen) kan anses som irrelevant etter at forespurt kapasitet er detaljert ut i tid (lastprofiler og opptrappingsplan) av kunden i søknaden.
Vi bruker ikke begrepet “driftsmessig forsvarlig” i Tilko, men vi anser at den tilgjengelighets-, tids- og kostnadsvurderingen som gis kunde basert på forespørselen (veiledende vurdering) som dekkende for det som forskriften angir at skal være vederlagsfritt.
→ Forskrift om tariffer og rapporteringsplikt for omsetningskonsesjonærer (forskrift for omsetningskonsesjonærer) - Kapittel 17. Andre tariffbestemmelser , første ledd)
Den veiledende vurderingen bør i hovedsak baseres på kjent og tilgjengelig informasjon. Tilko går ikke inn i metoden for hvordan innholdet i vurderingen skal beregnes, men vi ønsker at kunden skal få raske svar slik at vi får flyt i saksgangen. Vår anbefaling er derfor at det etableres et øvre tak på ressursinnsats (f.eks i antall timer) på en veiledende vurdering. Hvis denne overstiges, bør en velge alternativet “Ikke ledig - tiltak må utredes”, slik at behandling av forespørselen kan avsluttes og saken går over i søknadsfasen. Overgangen til ny fase skjer ved at kunden aktivt velger å gå videre etter å ha mottatt den veiledende vurderingen.
Alternativene “ledig i eksisterende”, “ledig i planlagt” og “ikke ledig - tiltak må utredes”, er informasjon sluttkunden får om kapasitetssituasjonen i nettet. Dersom den forespurte kapasiteten finnes i allerede driftsatt nett, velges “ledig i eksisterende”. Hvis den vil bli tilgjengelig gjennom ett eller flere tiltak som allerede er identifisert og påbegynt (men enda ikke avsluttet), velges “ledig i planlagt”. Dersom en ikke har igangsatt tiltak, eller kun har løse, områdevise planer om å gjøre tiltak, velges “Ikke- ledig, tiltak må utredes”. Vi henviser her til PlanNett for en enkel oversikt over tiltaksporteføljene hos anleggskonsesjonærene.
Merk at det alltid vil måtte gjennomføres tiltak for å knytte til en kundes anlegg til et tilknytningspunkt, men at det vi snakker om her, er om kapasiteten finnes i “stamnettet/fellesnettet”; altså det nettet flere kunder kan utnytte, og ikke den unike, radielle tilknytningen som en sluttkunde alltid må ha til sitt anlegg. Dette gjelder da uavhengig av om tilknytningspunktet ligger i distribusjon-, regional- eller transmisjonsnettet.
Innhold